Oljeanalys

Oljeanalyse er en systematisk vurdering av smøreoljer og isolasjonsoljer for å fastslå tilstand, sammensetning og egnethet for fortsatt bruk. Analysen skal identifisere nedbrytning, additivforbruk, forurensninger og potensielle feil som kan føre til driftsstopp eller redusert effekt.

Anvendelsesområder omfatter mekanisk utstyr som motorer, turbiner og gir, samt transformatorer og annet kraftvernutstyr der olje opptrer som både smøremiddel og isolasjon. Gjennom regelmessig oljeanalyse kan man forutsi svikt, planlegge bytte av olje og unngå kostbare nedetider. Resultatene brukes i vedlikeholdsstrategier og til kvalitetskontroll av oljeprodukter.

Vanlige analyser består av måling av viskositet og temperaturavhengighet, total syreverdi (TAN) eller total basiskhet (TBN), vanninnhold, oksidasjon og varmebestandighet, samt smuss- og partikkelnivå (partikkelinnhold). Elementanalyse via ICP-OES eller ICP-MS kartlegger slitasjemetaller som jern, kobber og krom, som gir signal om mekanisk slitasje eller lekkasje. FTIR-spektroskopi avslører oksidasjon, nitrering og forbruk av tilsetningsstoffer. For transformatoroljer benyttes ofte dypere tester som løst gassanalyse (DGA) for å observere gasskonsentrasjoner i oljen. Ferrography kan brukes for å vurdere prevalens av partikler og deres opprinnelse.

Resultatene følges opp av vedlikeholdsbeslutninger. Det finnes internasjonale standarder og retningslinjer som styrer prøvetaking, prøvetakingstider og tolkning av resultater for å sikre konsistens og pålitelighet. Begrensninger inkluderer behovet for representativ prøvetaking og riktig tolkning i sammenheng med maskinens kjøretøyk.