Oksidasjonsprosesser

Oksidasjonsprosesser er kjemiske reaksjoner der et stoff mister elektroner og blir oksidert, mens et annet stoff tar opp elektronene og blir redusert. Slike redoksreaksjoner ligger til grunn for mange fysiske, kjemiske og biokjemiske prosesser. Oksidasjon skjer ofte gjennom overføring av elektroner til et oksidasjonsmiddel, ofte oksygen, men også andre stoffer kan fungere som oksidanter.

Praktiske eksempler varierer fra habitus til industri. Rusting av jern og andre metaller skjer når jern reagerer med vann og oksygen, ofte i nærvær av salter som forenkler elektronoverføring. Forbrenning er rask oksidasjon der organiske drivstoff reagerer med oksygen og frigjør varme og ofte lys. I biologiske systemer foregår oksidasjon kontinuerlig i celleånding, hvor glukose oksideres til karbondioksid og vann, og energi frigjøres i form av ATP.

Kjennetegn og mekanismer kan bidra til å forklare hastighet og utfall av oksidasjonsprosesser. Oksidasjon innebærer ofte økning i oksidasjonstall, og reaksjonene kan være eksoterme eller kräve drivkraft som varme, lys eller katalysatorer. Overflatefenomener spiller en stor rolle, spesielt i metalloksidasjon hvor dannelse av oksidlag kan være enten beskyttende (passivering) eller skadelig gjennom korrosjon.

Betydning og kontroll: oksidasjonsprosesser er sentrale i energiutvinning, produksjon og metabolisme, men kan også være uønskede ved korrosjon og nedbryting av materialer. Forebygging og kontroll omfatter beskyttende overflater, legering, inhibitorer og styring av temperatur, fuktighet og oksygenkonsentrasjon.