oksidasjonsmiddel

Et oksidasjonsmiddel er et kjemisk stoff som får et annet stoff til å miste elektroner i en redoksreaksjon. I prosessen blir oksidasjonsmidlet selv redusert. Begrepet brukes i både industriell kjemi, laboratorier og biologi for å beskrive stoffer som tar opp elektroner fra andre.

Mekanisme: oksidasjonsmidler fungerer som elektronakseptorer og har høy elektronaffinitet. De reagerer med andre stoffer og oksiderer dem under bestemte betingelser som surhetsgrad, temperatur og løsningens sammensetning. Styrken og utvelgelsen av reaksjonen varierer mellom ulike oksidasjonsmidler.

Vanlige eksempler: oksygen (O2) er et naturlig og allestedsnærværende oksidasjonsmiddel. Hydrogenperoksid (H2O2) brukes i desinfeksjon og bleking. Kaliumpermanganat (KMnO4) og natriumhypokloritt (NaOCl) er sterke oksidasjonsmidler som ofte brukes i kjemisk syntese, vannbehandling og rengjøring. Klorgass (Cl2) og konsentrert salpetersyre (HNO3) er også effektive oksidasjonsmidler. Innen organisk kjemi brukes spesial oksidasjonsmidler som PCC og Dess-Martin-periodin for kontrollerte oksidasjoner av alkoholer til aldehyder/ketoner eller til karboksyrer under bestemte forhold.

Bruksområder og biologi: oksidasjonsmidler brukes i bleking, desinfeksjon, vannbehandling og syntese av organiske forbindelser. I biologi fungerer NAD+ og FAD som naturlige oksidasjonsmidler i respirasjonskjeden og overfører elektroner mellom enzymatiske trinn.

Sikkerhet: mange oksidasjonsmidler reagerer voldsomt med reduksjonsmidler eller organiske materialer og kan være brannfarlige eller eksplosive under visse forhold. Oppbevar og håndter dem med riktig vern og i riktig emballasje.