OLEDskjermene

OLED-skjermer, eller organiske lysdiodeskjermer, er flate paneler der hvert enkelt bildepunkt består av et organisk materiale som avgir lys når det får strøm. I motsetning til LCD-skjermer har OLED-skjermer ingen separat baklys; hvert piksel lyser individuelt. Teknologien kan bygges på glass eller plast, noe som gjør skjermene tynne og fleksible og muliggjør buede eller bøyde former.

Fordeler ved OLED inkluderer svært høy kontrast fordi svarte pixler kan slukkes helt, noe som gir dype svartnivåer. Bildet har ofte brede synsvinkler, rask responstid og et bredt fargespekter. Siden skjermen ikke trenger en bakgrunnsbelysning, kan den være tynn og energieffektiv ved innhold med mye mørke områder.

Ulemper inkluderer risiko for burn-in eller varig bildepersistens ved lange perioder med statiske elementer. OLED-materialer har også ulik levetid mellom farger, spesielt blått, noe som kan påvirke langvarig lysstyrke og fargebalanse. Produksjonskostnader og behovet for god innkapsling mot fukt og oksygen er andre hensyn.

Bruksområder omfatter mobiltelefoner, wearables, TV-er og dataskjermer, samt bil- og offentlig transportsutstyr. Teknologien benyttes i varianter som RGB-OLED og WRGB for ulike produksjonsprosesser. OLED-skjermer fortsetter å utvikle seg med mål om høyere lysstyrke, bedre holdbarhet og lavere risiko for innbrenning, samtidig som tynne og fleksible formfaktorer opprettholdes.