O2saturasjon

O2-saturasjon, ofte omtalt som oksygenmetning, er andelen av hemoglobins bindingsteder som er besatt av oksygen i blodet. I klinisk praksis brukes vanligvis SpO2 (perifer oksygenmetning, målt noninvasivt med pulsoximetri) og SaO2 (arteriell oksygenmetning, målt ved blodgassanalyse).

Normale verdier: Ved havnivå anbefales SpO2 vanligvis mellom 95 og 100 prosent. Verdier rundt 92–98 prosent er ofte akseptable hos mange pasienter; lavere verdier under 90 prosent betegnes som hypoksemi og krever vanligvis videre vurdering.

Måling og tolkning: Pulsoximetri bruker to bølgelengder av lys for å estimere forholdet mellom oksygenert og deokygenert hemoglobin. SaO2 angis av ko- eller blodgassanalyse og korrelerer normalt med PaO2 innenfor visse grenser. Det er viktig å merke at saturasjon reflekterer Hb-metning, ikke den totale oksygeninnholdet i blodet, som også avhenger av Hb-konsentrasjon og oppløst oksygen.

Faktorer som påvirker målingen: Dårlig perfusjon, bevegelse, kulde, neglepolering eller kunstige negler, og omgivelseslys kan skape unøyaktigheter. Abnormal hemoglobin som methemoglobin eller karboksyhemoglobin kan gjøre målingen misvisende.

Klinisk relevans: SpO2 brukes til å overvåke respirasjonsstatus, og veileder oksygenbehandling i akutt- og intensivhelse, samt ved kroniske lungesykdommer. Verdier under 90% krever ofte videre utredning; målingene må tolkes i sammenheng med pasientens kliniske tilstand og ofte med ABG for presis vurdering.

Høye høyder: Ved høyere høyde reduseres PaO2 og dermed ofte SpO2; tilpasning varierer mellom individer.