Nikkelinnhold

Nikkelinnhold refererer til andelen nikkel i et materiale, og uttrykkes vanligvis som masseprosent (w/w), eller som deler per million (ppm) eller mg/kg. Begrepet brukes for malmer, legeringer og produkter og gir et mål på hvor mye nickel materialet inneholder eller trenger å inneholde ved bearbeiding og bruk.

I malmer og konsentrater brukes nikkelinnholdet til å vurdere malmkvalitet og økonomisk utbyttbarhet. Malmer som inneholder krom-nikelldannede föllinger (for eksempel sulfider og lateritter) varierer i innhold fra lavt til høyt, og konsentrasjonsprosesser øker ofte nikkelinnholdet i konsentratet før videre raffineringssteg.

I metaller og legeringer er nikkel en viktig komponent for å oppnå korrosjonsbestandighet, formbarhet og varmebestandighet. Rustfritt stål av austenittisk type, som 304 og 316, inneholder vanligvis rundt 8–12 % nikkel. Høy-nikkel legeringer som Monel og Inconel kan ha betydelige andeler nikkel (ofte 50 % eller mer) og brukes i korro­sjonelle og høye temperaturmiljøer. Nickelinnhold påvirker også mekaniske egenskaper og varmeutnyttelse i slike legeringer.

Analyser av nikkelinnhold utføres ved ulike teknikker. Etter prøvetaking kan prøver oppløses og analyseres med atomemission eller massespektromi (AAS, ICP-OES, ICP-MS). Røntgenfluorescens (XRF) gir rask, ikke-destruktiv vurdering av nikkelinnhold i mange produkter og legeringer.

Miljø og helse knyttet til nikkel varierer med form og konsentrasjon. Langvarig eksponering for høye nivåer kan være irritasjon eller allergisk reaksjon hos enkelte individer, og noen nikkelforbindelser har regulatoriske grenseverdier i arbeid og drikkevann. Reguleringer og analyseresultater tilpasses lokale krav og bruksområder.