Nettverkspakker

Nettverkspakker er de minste enhetene med data som blir overført mellom enheter i nettverk som bruker TCP/IP. Data som skal sendes deles ofte opp i flere pakker som hver fraktes separat gjennom nettverket og settes sammen igjen av mottakeren. Denne tilnærmingen, kjent som pakkeswitching, gjør det mulig å utnytte nettverksressurser effektivt og å tåle feil i enkelte lenker.

En nettverkspakke består av en header og en payload. Headeren inneholder metadata som gjør det mulig å levere pakken til riktig destinasjon og å styre nettverksprosessen. Viktige felt i en IPv4-pakke inkluderer versjon, header length, total length, identifikasjon, flags, fragment offset, TTL (time to live), protokoll, header checksum, kildeadresse og destinasjonsadresse. IPv6 har en tilsvarende struktur med felt som versjon, trafikkklasse, strømmer, payload length, neste header, hop limit samt kilde- og destinasjonsadresse, og utvidelsesheaders. Payloaden er selve transporterte data fra høyere lag i protokollstakken (for eksempel TCP- eller UDP-segmenter).

Ruting og fragmentering er sentrale deler av funksjonen. Rutere leser destinasjonsadressen i headeren og avgjør hvor pakken skal videre. Hvis pakken er for stor for meldingens MTU, kan fragmentering forekomme. IP-trafikk tilbyr som standard best-effort levering, hvilket betyr at pålitelig levering vanligvis håndteres av høyere lag (for eksempel TCP), mens UDP gir raskere, men mindre sikker levering.

Sikkerhet og administrasjon inkluderer NAT, brannmurer og kryptering (for eksempel VPN) for å beskytte innholdet og kontrollere trafikk. Nettverkspakker er dermed grunnlaget for kommunikasjon på de aller fleste moderne nettverk og Internett.