IPv4pakke

En IPv4-pakke er den minste enheten i Internet Protocol version 4 (IPv4) som brukes til å overføre data mellom verter i TCP/IP-nettverk. En pakke består av en header og en payload (data fra et høyere lag). Headeren inneholder nødvendig kontrollinformasjon som styrer levering, fragmentering og feilsøking, mens payloaden bærer selve dataene som skal sendes.

De viktigste feltene i IPv4-headeren inkluderer: versjon (4), IHL (headerlengde i 32-bits ord), Type of Service (nå DSCP/ECN), Total Length (header + payload i byte, maks 65535), Identifikasjon, Flags (3 biter) og Fragment Offset, TTL (time to live), Protokoll (f.eks. 6 for TCP, 17 for UDP), Header Checksum, Kildeadresse og Destinasjonsadresse, samt Opsjoner og Padding ved behov. Minste headerlengde er 20 bytes; maks lengde er 60 bytes med opsjoner. Total lengde er mellom 20 og 65535 bytes.

Fragmentering kan forekomme dersom en pakke er større enn nettverkets MTU. Flags- og Fragment Offset-feltene styrer fragmentering og reassembles på mottakersiden; DF-flagn (Don't Fragment) kan brukes for å forhindre fragmentering. TTL reduseres av hver rute som pakken passerer, og headerens checksum oppdateres av ruteren når TTL endres. Headerens checksum dekker bare headeren og valideres ved mottakeren; payloaden blir ikke sjekket av denne checksumen.

IPv4-adresser er 32-bit og skrives vanligvis i dotted decimal (for eksempel 192.0.2.1). Protokollen er forbindelsesløs og leverer data etter beste evne, uten garanti for levering, sekvens eller feildeteksjon utover det som ligger i protokollene som bruker IPv4. IPv4 brukes i mange nettverkstilknytninger, ofte sammen med NAT og andre teknikker for å imøtekomme adresseuttømming.