NMDAreseptori

NMDAreseptorer er en type ionotrope glutamatergereseptorer som utgjør en sentral del av excitatorisk synaptisk overføring i sentralnervesystemet. De spiller en viktig rolle i synaptisk plastisitet, læring og hukommelse, og fungerer som en kilde til kalsiumsignalering som aktiverer flere intracellulære signalveier.

Struktur og subenheter: NMDAreseptorer er vanligvis konstituert som heterotetramerer som består av to NR1-subenheter og to NR2-subenheter (NR2A–NR2D); de kan også inkludere NR3-subenheter som modifiserer perceivert permeabilitet og av og til eksisterende fenotyper. NR1 inkluderer bindestedet for glycin (co-agonist), mens glutamat binder til NR2-subenhetene. Subenhetssammensetningen påvirker bindeegenskaper, reseptorens strømningsegenskaper og kinetikk.

Aktivering og blokkering: For å åpne kanalen kreves binding av glutamat på NR2 og glycin (eller D‑serin) på NR1, samt depolarisering som midlertidig fjerner Mg2+-blokkeringen som hviler ved membranpotensialet. Når kanalen er åpen, tillates strøm av Ca2+, Na+ og K+, med høy Ca2+-permeabilitet som er avgjørende for kalsiumavhengige signalkaskader.

Funksjon og betydning: NMDAreseptorer er spesielt viktige for synaptisk plastisitet, inkludert langtidspotensiering og langtidssenking, som underbygger læring og hukommelse. De påvirkes av utvikling, hvor subenhetsforhold endres over tid, og av sykdomstilstander som nevrodegenerative prosesser og slag, hvor overaktivering kan føre til excitotoksisitet.

Farmakologi og klinikk: NMDAreseptorantagonister som ketamin og memantin brukes i klinikk for anestesi og behandling av sykdomstilstander som Alzheimers sykdom, mens dysfunksjon i reseptoren har blitt foreslått i psykiatriske lidelser som schizofreni. Relevansen av subenhetssammensetning og co-agonistbinding gir rom for målrettet terapi.