Multikjerneprosessorer

Multikjerneprosessorer er prosessorer som inneholder to eller flere beregningsenheter, kjernene, på en enkelt brikke. Hver kjerne kan kjøre instruksjoner uavhengig av de andre, og de deler vanligvis minne og cache. Flere kjerner gir mulighet for parallell utførelse av oppgaver, noe som øker systemets totale gjennomstrømning og effektivitet i situasjoner med flere samtidige oppgaver.

Historisk sett ble fler-kjernedesign stadig mer vanlig i første halvdel av 2000-tallet. Tidlige eksempler på bredt adopterte fler-kjernede prosessorer inkluderer Intel Core 2 Duo og AMD Athlon 64 X2. Designene kan være homogene, der alle kjerner er like, eller heterogene, der enkelte kjerner er spesialiserte eller kraftige (for eksempel større kjernene i big.LITTLE-arkitekturer).

Ytelse og effektivitet påvirkes av parallelisme og arkitektur. Flere kjerner gir bedre ytelse for programmer som kan deles opp i parallelle oppgaver, men økningen i hastighet for enkelttrådede oppgaver er ofte begrenset av faktorer som avhengigheter og minnebåndbredde. Energi- og varmeutvikling er viktige hensyn; moderne sensorer og kjøleteknikker må til for å opprettholde stabil drift. Korrekt samspill mellom kjerner krever cache-kohensjon og effektiv kommunikasjon gjennom interconnect, ofte gjennom MESI-baserte protokoller.

For programmering med multikjerne brukes tråder, parallelle biblioteker og spesifikke rammeverk som støtter parallelisme. Viktige forhold er datasikkerhet, synkronisering, datalokalitet og unngåelse av false sharing. Multikjerneprosessorer er standard i personlige datamaskiner, servere, mobile enheter og innebygde systemer, og de har drevet utviklingen innen databehandling, virtualisering og brukeropplevelser.