Multibåndantenner

Multibåndantenner er antenner som er konstruert for å fungere effektivt på to eller flere frekvensbånd samtidig. De gir mulighet til å sende og motta signaler over et bredt spekter uten å bytte antenne. Dette oppnås gjennom ulike prinsipper som flere resonanslengder eller feller som isolerer ulike segmenter slik at hvert segment er resonant på sitt bånd.

Vanlige metoder inkluderer felle-dipoler (hvor flere dipolsegmenter kobles sammen med resonansfeller slik hvert segment er resonant på et bestemt bånd), log-periodiske dipoler (LPDA) med elementer av varierende lengde, og bredbåndsvarianter som discone eller multibånd-vertikaler. Hver løsning har sin balanse mellom bredde, gain og størrelse.

Ytelsen avhenger av mål og plass. Feller gir effektivitet på flere bånd men kan innføre tap og behov for presis justering; LPDA gir god bredde og retning, men moderat gain; discone gir svært bred dekning men lavere forsterkning; vertikale gir kompakthet men ofte utfordrende matching og radialsystem.

I praksis velger operatøren basert på bruksområde. Amatør radio, mottak og mobile installasjoner favoriserer ofte discone eller bredbåndsvertikaler for enkelhet, mens man for spesifikke bånd kan bruke felle-dipoler eller LPDA. Korrekt matching, høyde, jordradialer og værbestandighet er viktige faktorer i installasjonen.

Fordeler med multibåndantenner er fleksibilitet og redusert behov for flere separate antenner. Begrensninger inkluderer større størrelse og kompleksitet, kostnader, og avveiing mellom bredde og optisk gain. For best result kreves måling og justering av impedans og SWR over de ønskede båndene.