Mikroservicetilnærminger

Mikroservicetilnærminger er en arkitekturtilnærming der et program bygges som en samling av små, uavhengige tjenester som kjører i eget miljø og kommuniserer over nettverk, ofte gjennom API-er eller meldingsbaserte grensesnitt. Hovedideen er å dele et stort system i tjenester som har klare grenser for ansvarsområde og som kan utvikles, distribueres og skaleres uavhengig av hverandre. Hver tjeneste har ansvar for en begrenset forretningsfunksjonalitet og eget data- eller lagringsattributt.

Kjennetegn inkluderer domeneoppdeling i bounded contexts, uavhengig deploy, kontrakter mellom tjenester via veldefinerte APIer, og fokus på team-eierskap. Tjenestene kan velge ulike teknologistakker og runtime, så lenge de følger grensesnittet som andre tjenester forventer. Grenseflatene mellom tjenestene er tydelige og ofte dokumentert.

Fordeler inkluderer høyere skalerbarhet og isolasjon av feil, raskere og mer fleksibel utvikling, samt evne til å bruke ulike teknologier i ulike deler av systemet. Organisatorisk kan små, tverrfaglige team eie hver tjeneste og levere hyppig.

Utfordringer inkluderer distribuert natur som skaper komplekse avhengigheter og utfordringer med data-konsistens og transaksjoner, det krever koordinering over nettverk, og du trenger omfattende observabilitet, overvåkning, logging og feil-håndtering. Infrastruktur og drift blir mer kompleks og kostnader knyttet til deployment, sikkerhet og nettverk.

Mønstre og praksis inkluderer API gateway og service mesh for kontrollert kommunikasjon og sikkerhet, hendelsesdrevet arkitektur og saga-mønster for å koordinere langvarige transaksjoner, event sourcing eller CQRS i utvalgte tilfeller. Infrastrukturen støttes ofte av containere og orkestrering med verktøy som Docker og Kubernetes, samt CI/CD for kontinuerlig leveranse.

Når det passer, er mikroservicetilnærminger egnet for anvendelser med komplekse domene og behov for uavhengig utgivelse, rullende oppdateringer og skalerbarhet. Mindre egnet for små, enkle applikasjoner. Migrasjon kan skje gradvis ved hjelp av strangler-fig-tilnærming og domain-driven design (DDD), der eksisterende monolitt blir delt opp i tjenestebaserte komponenter.