Mellomrepresentasjonen

Mellomrepresentasjonen, ofte kalt IR (intermediate representation), er en mellomliggende form brukt i kompilatorer. IR ligger mellom kildekoden og maskinspråket og gir et maskin-uavhengig nivå der programlogikk og dataflyt kan analyseres og transformeres. Den er normalt abstrakt og avhenger lite av målplattformen.

Hensikten er å lette analyse og optimering, og å skille front-end fra back-end. Ved å bruke IR kan man utføre språk-uavhengige optimeringer og enklere portering til ulike målarkitekturer, uten å måtte endre selve kompilatoren.

Vanlige former for mellombrepresentasjon inkluderer tre-adresse-kode, grafbasert IR og SSA-formen (Static Single Assignment) som ofte brukes til effektiv optimalisering. Kjente eksempler er LLVM IR og GCCs mellomliggende representasjoner som GIMPLE og RTL; Java bytekode blir også i praksis brukt som IR i enkelte verktøy.

Prosessen i en typisk kompilator begynner med front-end som analyserer kildekoden og genererer IR. Mellom-endene (optimiseringstrinn) utfører transformasjoner på IR, og back-end oversetter IR til maskinkode for målplattformen. I JIT-kompilatorer blir IR ofte beholdt ved kjøretid for dynamiske optimeringer.

Fordeler med IR inkluderer bedre portabilitet og mulighet for omfattende, mål-uavhengige optimeringer. Ulemper er designkompleksitet og behov for nøyaktig bevaring av semantikk, inkludert håndtering av unntak, minnemodell og samtidighet. Mellomrepresentasjonen er en sentral komponent i moderne kompilatorer.