kompilatorer

En kompilator er et program som oversetter programkode skrevet i et høynivå språk til lavnivå maskinkode eller mellomliggende kode som kjører på en virtuell maskin. Hensikten er å gjøre programmet kjørbart og ofte raskere enn ved tolkning. Kompilatorer brukes for språk som C, C++, Rust og Go, samt språk som Java og C#, som produserer mellomliggende kode som kjøres på JVM eller CLR.

En kompilator følger ofte faser: lexical analyse (tokenisering), syntaktisk analyse (parsing), semantisk analyse (typekontroll), optimering og kodegenerering. Etter at maskinkode eller mellomliggende kode er generert, kan linker sette programmet sammen til en kjørbar fil eller bibliotek. Mange kompilatorer bruker en mellomliggende representasjon, for eksempel LLVM IR, som et trinn i prosessen.

Typer inkluderer ahead-of-time (AOT) kompilatorer som produserer maskinkode før kjøring, cross-kompilatorer som retter seg mot en annen arkitektur, og just-in-time (JIT) kompileringsmotorer som kompilere kode under kjøring. Front-end håndterer språkspesifikke regler og syntaks, mens back-end tar seg av optimering og maskinkodegenerering.

Eksempler: GCC, Clang og MSVC er vanlige C/C++-kompilatorer. For Java og C# produseres mellomliggende kode (Java bytecode og .NET IL) av javac og csc. Språk som Rust, Go og Swift har egne kompilatorer. Det finnes også transpilers som oversetter mellom språk, for eksempel TypeScript til JavaScript.

Betydning: Kompilatorer gir ytelse og plattformportabilitet ved å produsere effektiv kode og muliggjøre kjøring på ulike arkitekturer. De avdekker feil tidlig og støtter optimaliseringer som reduserer kjøretid og ressursbruk.