kompilatoren

En kompilator er et program som oversetter kilde kode skrevet i et programmeringsspråk til et annet språk, vanligvis maskinkode for en bestemt maskin eller en mellomrepresentasjon som kan kjøres i en virtuell maskin. Kildekoden skrives ofte i språk som C, Java, Rust eller Go. En kompilator består av flere faser: leksikal analyse som deler inn teksten i tokens; syntaktisk analyse som bygger et treverk av programstrukturen; semantisk analyse som kontrollerer typer og andre semantiske regler; optimering av mellomkode eller maskinkode; generering av målrettet kode; og ofte kobling til andre filer for å danne et kjøreklar binærprogram.

Typer og målsetninger: ahead-of-time (AOT) kompilering oversetter til maskinkode før kjøring, mens just-in-time (JIT) kompilering oversetter under kjøring for å tilpasse seg kjøremiljøet og forbedre ytelsen. Mellomliggende representasjoner som LLVM IR letter portabilitet og optimering på tvers av plattformer. Output kan være en kjørbar fil eller bibliotek, eller bytekode for en virtuell maskin.

Kompilatorer er viktige for ytelse og portabilitet, men feil i kompileringen kan skape kjøreproblemer eller sikkerhetsrisikoer. Historisk har utviklingen av kompilatorer bidratt til språkstandardisering og effektive byggverktøy; tidlige systemer som Fortran og Lisp utviklet seg gjennom moderne verktøy som GCC, Clang og MSVC. Moderne miljøer inkluderer støtte for feilmeldinger, debugging, optimering og inkrementell bygging.