Melatoninproduksjon

Melatoninproduksjon beskriver syntesen og frigjøring av hormonet melatonin, primært fra pinealkjertelen i hjernen. Hos mennesker følger produksjonen en døgnbasert rytme som i hovedsak styres av lysforholdene og påvirker søvn–våkenhet.

Den biokjemiske veien starter med aminosyren tryptofan, som omdannes til serotonin, deretter til N-acetylserotonin via enzymet AANAT og til slutt melatonin via HIOMT. AANAT regnes som det hastighetsbestemmende steget, og produksjonen øker om natten under påvirkning av norepinefrin fra den sympatiske innputten til pinealkjertelen. Reguleringen er nært koblet til lysets påvirkning via retina og hypothalamus’ døgnklokke (SCN); lys hemmer melatoninproduksjonen ved å redusere den sympatiske signalveien til kjertelen.

Nivåene av melatonin er høyest om natten og lavest om dagen, og amplitude varierer mellom individer samt med alder og sesong. Produksjonen kan avta ved aldring, visse søvnforstyrrelser og ved skiftarbeid eller hyppig jetlag, som alle kan påvirke døgnrytmen.

Funksjonelt bidrar melatonin til regulering av søvn og døgnrytmen, og har også antioksidantegenskaper samt potensielle immunologiske og reproduktive effekter hos enkelte arter. Metabolismen foregår i leveren, hovedsakelig via enzymet CYP1A2, og melatonin har vanligvis en kort halveringstid.

Eksogene tilskudd av melatonin brukes i noen tilfeller for jetlag og circadian rhythm-støtte; slike bruksområder bør vurderes i samråd med helsepersonell.