Lydisolering

Lydisolering, eller lydisolering, er tiltak som reduserer lydforplantningen mellom rom eller områder. Det gjelder både luftbåren lyd (lyd som overføres gjennom luft) og kontaktbasert lyd (påvirkningslyd) som sprer seg via strukturer. God lydisolering bidrar til privatliv, komfort og arbeidsmiljø.

Lydisolering måles ofte ved standardiserte kriterier som beskriver hvor mye lyd som reduseres ved overføring mellom rom. Vanlige mål inkluderer lydtransmisjonsklasse (STC eller tilsvarende) for luftbåret lyd og påvirkningsisolasjon (IIC) for fot-/kontaktlyd. Instrumenter og tester følger internasjonale standarder for byggaksept og ytelse.

De viktigste prinsippene bak effektive lydisoleringsteknikker er massen, demping og deformering, samt dekobling av konstruksjonene. Økt masse i skillevegger og tak bidrar til større lydreduksjon, mens dempende lag og underlag reduserer resonanser. Å dekoble bygningsdeler som vegger, gulv og himling ved bruk av flytende eller decoupled systemer (for eksempel flytende gulv eller lydresistente rammer) begrenser direkte lydoverføring. Absorpsjon hjelper i rommet ved å redusere refleksjoner, men har mindre effekt på overføring mellom rom. Tett og lufttett konstruksjon er avgjørende, og flankeringsveier rundt dører, vinduer og gjennom elektriske åpninger må dempes ved tetning og tiltak som støydempende lister og akustiske brytere.

Anvendelser dekker boliger, kontorer, studioer, kinoer, hotell og kjøretøy. Kostnader, vekt og plass er viktige hensyn i planleggingen. Lydisolering er et sentralt element for å oppnå ønsket stillhet og personvern i bygg og installasjoner.