lydreduksjon

Lydureduksjon er prosessen med å redusere lydnivå eller støy i et miljø eller i et lydsignal. Begrepet brukes både om fysisk akustikk, som reduserer lyd som trenger inn i eller rundt et rom, og om signalbehandling, som fjerner støy fra et lydsignal. Lydreduksjon kan være passiv, gjennom materialvalg og konstruksjonsmetoder, eller aktiv, ved hjelp av elektroniske støydempende teknikker.

I fysisk akustikk er målet ofte å hindre lyd i å overføre mellom rom eller områder. Metoder inkluderer bruk av tykke eller massetette vegger, tetningslister, og avkobling av bygningsdeler for å redusere støytransmisjon, samt lydabsorberende materialer som demper etterklang og romlyder. Resultatet måles i desibel og omtales som lydreduksjon eller lydisolasjon i bygningskonstruksjoner, ofte med begreper som transmission loss og lydreduksjonsindeks.

I signalbehandling brukes lydreduksjon for å rense lydopptak eller kommunikasjonskanaler. Vanlige metoder inkluderer spektral subtraksjon, Wiener-filter, adaptiv filtrering og maskinlæringsbaserte tilnærminger. Fordelen er bedre signal-til-støy-forhold og taleforståelighet, men det kan komme med artefakter eller endringer i lydkvaliteten.

Anvendelser er mangfoldige og omfatter bygningsdesign, studioutstyr, personlige hodetelefoner og kjøretøy. Valg av metode avhenger av kilden til støy, frekvensområde og akseptable bivirkninger. Begrensninger inkluderer at reduksjonen ofte ikke er perfekt og kan påvirke ønsket signal.