Lungekapasitet

Lungekapasitet beskriver den totale mengden luft lungen kan inneholde og flytte gjennom respirasjon i løpet av en pusteprosess. Den omfatter flere volumer som er relatert til hverandre: luften som normalt utveksles i hvile, inspiratorisk reservevolum (luft som kan innåndes utover hvileinnånding), expiratorisk reservevolum (luft som kan pustes ut utover hvileutpust) og residualvolum (luft som blir igjen i lungene etter maksimalt utpust). Total lungekapasitet (TLC) er summen av disse volumene og representerer lungens fulle kapasitet. Funksjonell residualkapasitet (FRC) er summen av residualvolum og expiratorisk reservevolum, mens vital kapasitet (VC) er summen av inspiratorisk og ekspirasjonreservevolum samt hvilevolumet og viser den største mengden luft som kan utpustes ved en maksimal utpust etter en maksimal innånding.

Måling av lungekapasitet skjer som en del av lungefunksjonstester. Spirometri gir tall for vitalkapasitet (VC) og felles målinger som FEV1 og FVC og gir informasjon om ventilasjonsfunksjon. TLC og RV kan måles ved pletysmografi eller gassdilutasjonsmetoder. Diffusjonskapasitet (DLCO) vurderer gassutvekslingen mellom alveoler og blod, men er ikke en direkte måling av total kapasitet.

Faktorer som påvirker lungekapasitet inkluderer alder, kjønn, høyde, etnisk bakgrunn, fysisk form og røykevaner. Restriktive tilstander reduserer TLC og FRC, mens obstruktive sykdommer ofte påvirker FEV1 og FVC-forholdet. Klinisk brukes lungekapasitet til å vurdere lungens helse før kirurgi, overvåke sykdom og følge behandling.