Livsløpstheorien

Livsløpstheorien er en tverrfaglig ramme innen sosiologi, demografi og psykologi som undersøker hvordan menneskers livsløp formes av samspillet mellom individuelle valg og sosiale strukturer i en historisk kontekst. Den fokuserer på hvordan tid og livshendelser påvirker langsiktige utfall som utdanning, helse og arbeid.

Hovedbegrepene er trajektorer, transisjoner og vendepunkter. Trajektorier beskriver langsiktige mønstre i livsløpet, for eksempel utdanningsforløp. Transisjoner er betydelige hendelser som ekteskap, barn eller arbeid. Vendepunkter er kritiske øyeblikk som kan endre retningen av en trajekt. Timing handler om når hendelser skjer i biografien i forhold til forventninger og samfunnets regler. Linked lives viser hvordan relasjoner påvirker hverandre. I tillegg vektlegges historisk kontekst og menneskelig agens, samt kumulativ fordel og ulempe.

Teorien ble utviklet innen sosiologi og demografi i USA, særlig gjennom Glen H. Elder Jr., og brukes i dag tverrfaglig for å forklare langsiktige utfall i utdanning, helse, arbeid og familieliv. Metodisk er longitudinelle studier sentrale fordi de følger personer over tid.

Anvendelsen spenner fra barndom og ungdom til alderdom, og inkluderer helse, inntekt og kriminalitet. Begrensningene inkluderer krav om omfattende data, kulturell og kontekstuell variasjon samt risiko for å legge for mye vekt på struktur på bekostning av individuell agens. Likevel gir teorien et viktig verktøy for å forstå livsforløp i sammenheng med samfunn og historie.