Litosfæreplater

Litosfæreplater er den ytre, stive delen av jordens skorpe og øvre mantell som består av kontinental skorpe og havbunnsskorpe. Platene hviler på den plastiske asthenosfæren og beveger seg i langsomme hastigheter, vanligvis noen millimeter til flere centimeter per år. Bevegelsen er sentral for jordens geologi og geodynamikk.

Bevegelsen forkslares av konveksjonsstrømmer i mantelen. Platenes bevegelser drives også av krefter som slab pull, hvor en falle inn under en annen plate, og ridge push, der ny havbunn dannes ved spredning på midt-oceaniske rygger og skyver eksisterende platekant videre. Platene møtes og påvirkes av hverandre langs grenser som er divergent, konvergent eller transformt.

Grensene mellom litosfæreplatene kommer i tre hovedtyper: divergente grenser der plater glir fra hverandre og ny havbunn dannes; konvergent grenser der plater kolliderer, ofte med subduksjon av en havbunnsplate under en annen og ofte vulkansk aktivitet; og transformgrenser der plater glir sidelengs forbi hverandre, noe som ofte gir jordskjelv.

De viktigste konsekvensene inkluderer jordskjelv og vulkanisme, samt dannelse av fjellkjeder og dyphavsskråninger som følge av plate-interaksjon. Eksempler: Himalaya dannet av kollisjon mellom den indiske og Eurasiske platen; Andes- og Ring of Fire-området med omfattende vulkanisme ved subduksjonssoner.

Forskning på litosfæreplater støtter plate-teori, som ble utviklet i løpet av 1960-årene og bygget på tidligere kontinentaldrift og ny geofysiske målinger. Norske og internasjonale målinger (GPS, seismikk) dokumenterer kontinuerlig platetektoniske bevegelser og grenser.