Leverandørdiversificering

Leverandørdiversificering er en praksis hvor en virksomhet sprer kjøp av varer og tjenester over flere leverandører i stedet for å være avhengig av én. Dette gjelder ofte for kritiske materialer eller strategiske tjenester som kan påvirke produksjon og leveransedyktighet.

Formålet er å redusere leverandørrisiko, minimere sårbarhet ved forhold som naturkatastrofer, politiske hendelser eller leverandørproblemer, og å styrke forhandlingsposisjon og innovasjon. Diversifisering kan også bidra til mer konkurransepreget pris og forbedret kvalitet.

Utfordringer inkluderer høyere administrative kostnader, logistikkkompleksitet, koordinering mellom flere leverandører, og behovet for effektiv risikostyring og kvalitetskontroll. Videre kan kulturelle og geografiske faktorer påvirke implementeringen, og det kreves robuste prosesser for å sikre konsistens på tvers av leverandører.

Tilnærminger innebærer kartlegging av kritiske innkjøpskategorier og leverandørportefølje, risikoanalyse og overvåking, samt multi-sourcing og nearshoring der det gir mening. Utvikling av leverandører gjennom samarbeid, kompetanseutvikling og kontraktsstyring (SLA og KPI-er) er også sentralt for å sikre ytelse og samsvar.

Metrikker og oppfølging inkluderer andel kjøp hos alternative leverandører, totale eierskapskostnader (TCO), leveringstid, leverandørpålitelighet og antall kritiske leverandører. En vellykket implementering krever klare krav, styringsprosesser og integrering i innkjøpssystemer.

Relasjon til risikostyring og bærekraft er viktig; leverandørdiversifisering kan støtte kontinuitet, etisk sourcing og miljømål, og er ofte en del av forsyningskjeden og organisasjonens risiko- og bærekraftstrategi.