Leddinfeksjoner

Leddinfeksjoner er infeksjoner i ett eller flere ledd, ofte omtalt som septisk artritt. Den vanligste årsaken er bakteriel infeksjon, men virus og sopp kan også være involvert. Infeksjonen oppstår ofte via blodbanen (hematogen spredning) eller ved direkte inokulasjon etter skade, operasjon eller leddinjeksjon. Kne og hofte er blant de vanligste berørte ledd, men alle ledd kan påvirkes. Leddinfeksjoner kan forekomme hos både barn og voksne, og årsaker og klinisk forløp varierer med alder og underliggende sykdom.

Symptomene er ofte akutte og inkluderer plutselig smerte i leddet, hevelse, varme og rødhet, redusert eller smertefull bevegelighet, samt feber og generell sykdomsfølelse. Hos små barn og eldre kan symptomene være mindre tydelige, og sykdommen kan feile i å bli oppdaget raskt.

Diagnostikk bygger på uttømming av synovialvæske for analyse og dyrkning. Leddvæsken inneholder ofte svært mange hvite blodlegemer, hovedsakelig neutrofiler. Gramfarging og dyrkning avgjør årsak og riktig antibiotikabehandling. Blodkulturer, CRP og ESR brukes som støttende tester. Bildediagnostikk som ultralyd kan påvise effusjon; røntgen, CT eller MR bidrar til avgrensing og identifisering av komplikasjoner.

Behandling må startes raskt og omfatte antibiotikabehandling etter prøvetaking. Empirisk intravenøs antibiotika med bred dekning justeres når kulturresultater foreligger. Leddet må ofte dreneres: gjentatt aspirasjon, artroskopisk irrigasjon eller kirurgisk fjerning av infisert vev. Etter akuttfase følger fysioterapi og gradvis opptrening.

Prognose og komplikasjoner: Prognosen forbedres med rask behandling; forsinket eller utilstrekkelig behanding kan føre til leddskade, kronisk smerte og funksjonstap. Komplikasjoner inkluderer septisk sjokk, osteomyelitt og infeksjon i kunstige ledd.

Forebygging inkluderer god aseptikk ved kirurgi og injeksjoner, rask behandling av bakteriemi og etablert infeksjon, samt vaksinasjons- og hygienetiltak hvor relevant.