Kylningsmetoder

Kylningsmetoder, eller kjølemetoder, omfatter teknikker som brukes for å senke temperaturen på et materiale etter oppvarming i prosesser som varmebehandling, støping og sveising. Målet er å kontrollere kjølefarten, som påvirker materialets mikrostruktur og dermed mekaniske egenskaper som hardhet, styrke og duktilitet. Valg av metode avhenger av materialtype, komponentform, ønsket mikrostruktur og risiko for kvisting eller skjevvridning.

Vanlige kjølemetoder inkluderer luftkjøling, vannkjøling og oljekjøling. Luftkjøling er langsom og brukes når man vil unngå stor indre spenning og deformasjon, for eksempel for enkelte legeringer og komponenter. Vannkjøling gir svært rask nedkjøling og brukes når man ønsker høy hardhet, men kan føre til termisk shock, sprekker og betydelig deformasjon. Oljekjøling gir en mellomting mellom hastighet og risiko for vridning, og brukes ofte for verktøystål eller komponenter der man ønsker god kontroll over hardheten.

Syntetiske og polymerbaserte kjølevæsker tilbyr mellomløsninger med redusert risiko for overoppfynning og deformasjon sammenlignet med vann. Gasskjøling, ofte med nitrogen eller argon, brukes ved presise kjøleprosesser i metall og utsatte geometrier, samt for materialer som kan reagerere med væske. Mist- eller sprøytekjøling kombinerer væske og gass for å styre kjølehastigheten.

Kjølemetodenes valg påvirkes av materialets faseteori, oppvarmingsgrad, delstørrelse og ønsket sluttkvalitet. Miljø- og sikkerhetsaspekter, for eksempel brannfare ved oljeforbindelser og vannbaserte medier, spiller også inn i beslutningen. Relaterte prosesser inkluderer temperering, som etterkjøler for å redusere innebyggede spenninger etter kjølingen.