Kunnskapsøkning

Kunnskapsøkning er prosessen og resultatet av at kunnskap hos et individ, en organisasjon eller et samfunn øker over tid. Den omfatter tilegnelse, bearbeiding og anvendelse av informasjon, erfaring og innsikt, og er både kumulativ og dynamisk.

Den skjer gjennom formell utdanning, forskning og utvikling, arbeidstrening, og systematisk datainnsamling og analyse. Også uformell læring, som erfaring, profesjonell praksis, media og digitale verktøy, bidrar. Kunnskapsøkning skjer ofte i nettverk og gjennom samarbeid mellom ulike aktører, og den tilpasses samfunnet og teknologiske endringer.

Kunnskapsøkning driver innovasjon, bedre beslutninger og økt produktivitet, samt sosial inkludering og tilpasning til teknologisk endring. I økonomisk sammenheng er kunnskapskapitalen en viktig drivkraft for vekst. Indikatorer inkluderer utdanningsnivå, forskningsproduksjon, vitenskapelige publikasjoner, patenter og investering i forskning og utvikling; kunnskap kan også måles gjennom ferdigheter og digital kompetanse.

Utfordringer knytter seg til at kunnskap raskt kan bli foreldet, at mye av kunnskapen er kontekstavhengig, og at måling av kunnskapsøkning er kompleks og avhenger av definisjoner og metoder. Til tross for dette er kunnskapsøkning en sentral del av kunnskapssamfunnet og av utvikling i utdanning og næringsliv. Relaterte begreper inkluderer kunnskapssamfunn, menneskelig kapital og livslang læring.