Kunnskapskilder

Kunnskapskilder er dokumenterte kilder som bidrar til menneskets forståelse av et tema. De brukes som grunnlag for påstander, tolkninger og beslutninger i forskning, undervisning og offentlig debatt.

Klassifisering: Primære kilder inneholder originalt materiale eller data, som forskningsresultater, statistikk, dokumenter og intervjuer. Sekundære kilder tolker eller oppsummerer primærkilder, eksempelvis fagfELLVEvurderte artikler, monografier og litteraturgjennomganger. Tertiære kilder gir oversikter og sammendrag av annen kunnskap, slik som encyklopedier, håndbøker og bibliografier.

Vurdering av kilder: En god kilde er troverdig, tydelig angitt av forfatter, aktuell og relevant for problemstillingen. Kildekritikk innebærer å vurdere forfatterens kompetanse, formålet bak kilden, potensiell skjevhet og metoden som er brukt. I en digital tidsalder er det viktig å vurdere pålitelighet, å sjekke referanser og å kunne bekrefte informasjonen i flere kilder.

Bruksområder: Kunnskapskilder brukes i litteraturgjennomganger, teoriutvikling, hypotesedannelse og beslutningsgrunnlag. De støtter argumentasjon gjennom sitater og referanser, og gjør det mulig å spore kunnskapens opprinnelse.

Etikk og sitering: God praksis er å sitere kilder riktig og å unngå plagiering. Dette innebærer å oppgi fullstendige referanser og å respektere opphavsrett og kontekst.