Kreftcellene

Kreftcellene er celler som har oppstått gjennom akkumulerte genetiske og epigenetiske endringer i normale kroppsceller. De kjennetegnes av uhemmet vekst og deling, redusert eller fraværende evne til å dø gjennom programmert celledød, og en evne til å invadere omkringliggende vev samt å spre seg til andre organer (metastase). I prosessen utvikler de ofte mekanismer som gjør dem mindre mottakelige for kroppens kontrollsystemer og for behandling.

Årsaker og utvikling: kreftceller oppstår vanligvis etter mutasjoner i somatiske celler som akkumuleres over tid. Risikoressurser inkluderer tobakksbruk, stråling, visse kjemikalier, infeksjoner og arvelige predisposisjoner. Utviklingen skjer ofte gjennom klonal evolusjon, der subgrupper av celler med fordeler i vekst eller overlevelse dominerer tumorens sammensetning.

Genetiske endringer i kreftcellene påvirker onkogener og tumorsuppressorgener samt regler for cellesignaler, cellecyklus, DNA-reparasjon og apoptose. Dette fører til evner som ubegrenset proliferasjon, evne til å danne blodtilførsel, evne til å bryte ned omkringliggende vev og å metastasere, samt evne til å unngå deler av immunsystemet.

Metabolisme: kreftceller viser ofte endret energiomsetning, blant annet økt glukoseopptak og omdirigering av metabolismen (Warburg-effekten).

Diagnostikk og behandling: diagnostisering skjer ofte ved biopsi med histologi eller cytologi, supplert av molekylær diagnostikk for å identifisere mutasjoner og biomarkører. Behandling avhenger av type og stadium, og kan omfatte kirurgi, stråling, kjemoterapi, målrettede terapier og immunterapi.