Kravspesifikasjonen

Kravspesifikasjonen, ofte kalt kravspesifikasjonsdokumentet, er et dokument som beskriver systemkravene som er avklart mellom interessenter og utviklingsteam. Den ligger til grunn for design, implementering, testing og prosjektstyring, og fungerer som en felles referanse og ofte som en kontrakt mellom parter. Dokumentet definerer hva systemet skal gjøre, hvilke kvalitetsattributter som forventes, og hvilke begrensninger som gjelder for prosjektet.

Innholdet i kravspesifikasjonen omfatter typisk omfang og formål, involverte parter, en overordnet systembeskrivelse, funksjonelle krav som beskriver hva systemet skal gjøre, og ikke funksjonelle krav som dekker ytelse, pålitelighet, sikkerhet, brukervennlighet og vedlikeholdbarhet. I tillegg finnes grensesnittkrav, data- og integrasjonskrav, tekniske og juridiske begrensninger, antagelser og avhengigheter, akseptansekriterier, en sporbarhetsmatrise, en ordliste og en endringslogg.

Prosessen rundt kravspesifikasjonen inkluderer kravinnhenting, analyse og validering, dokumentasjon, gjennomgang og godkjenning, samt vedlikehold gjennom prosjektets livssyklus. Endringer krever ofte konsekvensanalyse og oppdatering av relaterte dokumenter som design og testplaner. Mange organisasjoner følger relevante standarder som ISO/IEC/IEEE 29148, mens tilnærmingen kan tilpasses agile rammeverk hvor krav ofte beskrives som brukerhistorier eller i et produktkø, men fortsatt beholdes i en målbar kravnote eller lignende.

Kravspesifikasjonen har som mål å redusere usikkerhet, støtte estimering og omfangsstyring, og sikre dokumentert aksept fra interessenter. Utfordringer inkluderer utydelige eller motstridende krav, endringspress og omfattende avhengigheter, som ofte møtes med tidlig involvering av interessenter, tydelige akseptansekriterier og streng sporbarhet.