brukerhistorier

Brukerhistorier, eller brukerhistorier i smidig utvikling, er en teknikk for å beskrive behov fra sluttbrukeren på en enkel og samtalebasert måte. De brukes i produkt- og programvareutvikling for å fange hva brukeren ønsker å oppnå og hvorfor det er viktig, uten å låse seg fast i detaljerte krav tidlig i prosessen.

En vanlig struktur er: Som [rolle] vil jeg [mål] slik at [nytte]. Dette formatet legger vekt på brukerens perspektiv og formålet med funksjonen. Til hver historie kobles ofte akseptansekriterier som definerer hvilke betingelser som må være oppfylt for at historien anses som ferdig, og som brukes som utgangspunkt for tester. Flere historier kan grupperes i epics eller temaer og legges i produktflyten (backlog). Historier estimeres gjerne med poeng og prioriteres i samarbeid mellom produktleder, utviklere og andre interessenter.

Forholdet til andre artefakter i smidig arbeid er viktig. Brukerhistorier skaper samtale og nyanserer behov gjennom dialog, og de støttes av definisjoner som “klar” eller “klart nok” (definition of ready og definition of done). EN INVEST-ramme brukes ofte for å sikre at historier er uavhengige, forhandlingsbare, verdifulle, estimable, små og testbare.

Fordeler inkluderer bedre brukerfokus, hyppigere verifisering av forventninger og lettere prioritering. Utfordringer kan være vaghet hvis historiene ikke er spesifikke nok, samt behov for kontinuerlig dialog for å avklare akseptansekriterier og oppdatering av backloggen etter læring i utviklingen.