Kostholdsregistreringer

Kostholdsregistreringer er systematiske registreringer av hva en person har spist og drukket over et bestemt tidsrom. Formålet er å kartlegge energi- og næringsinntak, vurdere kostholdets samsvar med ernæringsmål og retningslinjer, samt å støtte ernæringsplanlegging i kliniske og forskningsmessige sammenhenger.

Vanlige metoder inkluderer 24-timers kostregistrering, kostholdsdagbok der personen registrerer maten en dag eller flere, matfrekvensspørreskjema (FFQ) for å estimere vanlig inntak over lengre perioder, samt vektdokumenterte kostregistreringer og fotografiske/ app-baserte løsninger. Valg av metode avhenger av formål, ønsket nøyaktighet og tidsramme.

I helsevesenet brukes kostholdsregistreringer for å oppdage under- eller overinntak, tilpasse ernæringsbehandling og overvåke effekt av spesifikke dietter hos pasienter i sykehus, behandlinger eller eldreomsorg. I forskning gir registreringene data om befolkningens kostvaner, som igjen brukes til å estimere energibalanse og næringsinntak, samt å evaluere kostintervensjoner. Data bearbeides ofte i ernæringsdatabaser og analysesoftware.

Personvern og etikk er sentralt fordi kostholdsdata inneholder helseopplysninger. Innsamling og lagring må følge gjeldende personvernlovgivning (for eksempel GDPR) med samtykke og sikring av data. Begrensninger i kostholdsregistreringer inkluderer at selvrapportering kan være upresis, med risiko for underrapportering eller overvurdering, samt forpliktende registreringsbyrde og daglig variasjon som gjør fortolkningen utfordrende.