Korrosjonsprodukter

Korrosjonsprodukter er de kjemiske forbindelsene som dannes på eller i grensesnittet mellom et metall og dets omgivelsene som følge av korrosjon. Vanlige korrosjonsprodukter inkluderer oksider, hydroksider, oxyhydroksider og i noen miljøer sulfater eller klorider. De utgjør ofte et lag på metalloverflaten som kan være tett og adherent eller porøst og skjøvet av.

Dannelse skjer gjennom elektrokjemiske reaksjoner mellom metallet, et elektrolytt (for eksempel vann med oppløste salter) og oksygen. Anodiske og katodiske områder på overflaten driver oksidasjon og reduksjon samtidig, og tilstedeværelse av fuktighet, temperatur, pH og tilførsel av aggressive ioner påvirker hvilke korrosjonsprodukter som dannes.

Eksempler etter metall

- Jern og stål: rust bestående av jernoksider og hydroksider, ofte Fe2O3·nH2O og Fe3O4, som kan være porøse og ikke-adhærende eller delvis beskyttende avhengig av struktur.

- Kobberlegeringer: patina som består av Cu2O, CuO og kobberkarbonater (for eksempel malakit), dannet i luftede og forurensede miljøer.

- Aluminium: vanligvis et beskyttende Al2O3-lag, men under visse forhold dannes hydroksider og porøst oksid som kan tillate videre korrosjon.

- Rustfaste legeringer: dannelse av Cr2O3 og andre passiverende lag som reduserer korrosjonen i noen miljøer, men lokal korrosjon som pits og crevicekorrosjon kan forekomme hvis luftholdige salter trenger inn.

Betydning og kontroll

Korrosjonsproduktene påvirker hvor raskt korrosjonen skjer og om lagene beskytter eller svekker metallet. Analysering av produkter (vektøkning, XRD, SEM-EDS) hjelper til med å avgjøre korrosjonens mekanisme. Forebygging inkluderer kontroll av fuktighet og forurensninger, bruk av beskyttende belagte eller passiverte overflater, tilsetningsstoffer og katodisk beskyttelse.