Kontrastundersøkelse

Kontrastundersøkelse er en bildediagnostisk undersøkelse som bruker et kontrastmiddel for å fremheve ulike vev, organer og væsker. Ved å gjøre strukturene mer tydelige kan leger bedre vurdere anatomi, blodtilførsel og eventuell patologi som tumor, betennelse eller obstruksjon. Kontrastundersøkelser benyttes i blandede modaliteter som CT, MR og ultralyd, samt i angiografiske studier.

Vanlige kontrastmidler er basert på jod (for røntgen og CT) og gadolinium-baserte midler (for MR). Ved ultralyd brukes også kontrastmidler bestående av små gasboblepartikler. Kontrast kan gis intravenøst, oralt eller intra-arterielt, avhengig av undersøkelsen og hvilke områder som kartlegges.

Forberedelser kan inkludere faste, god hydrering og kartlegging av nyrefunksjon og allergier mot kontrastmidler. Risiko og bivirkninger varierer med type middel. Vanlige milde reaksjoner som smerte, varmefølelse eller utslett kan forekomme. Allergiske reaksjoner er mindre vanlige. Jodholdige kontrastmidler kan påvirke nyrefunksjon hos sårbare pasienter. Gadoliniumbaserte midler kan i sjeldne tilfeller være knyttet til nefrogen systemisk fibrose ved alvorlig nyresvikt. Ultralydkontrast har generelt lavere risiko.

Resultatet av kontrastundersøkelser gir detaljer om blodårer, organer og eventuelle avvik, og anvendes i diagnostikk, planlegging av behandling og oppfølging av pasienter.