Kontaktparametrene

Kontaktparametrene er et begrep som brukes i flere fagfelt for å beskrive egenskapene og størrelsene som avgjør hvordan to enheter kommer i kontakt. De gjelder særlig i mekanisk kontakt, elektriske kontakter og termiske grensesnitt, og gir et rammeverk for å vurdere hvordan krefter, strøm og varme fordeles ved kontakten.

I mekaniske sammenhenger omfatter kontaktparametrene ofte kontaktflate (A), normal kraft (F_n) og kontakttrykk (p = F_n/A). De påvirker deformasjon, kontaktstivhet og muligheten for sliping og slitasje. Overflateegenskaper som ruhet og materialvalg, samt elastiske og plastiske egenskaper, bestemmer hvordan kontakten oppfører seg under belastning.

I elektriske kontakter beskriver kontaktparametrene blant annet kontaktmotstand (R_c), konduktans og kontaktkvalitet. Overflatetilstand, oksidasjon og forurensning kan øke motstanden og føre til varmeutvikling eller potensielt kontaktfeil.

I termiske kontakter gjelder termisk motstand (R_th) og termisk konduktans. Lav termisk motstand er viktig for effektiv varmetransport mellom grensesnittene, spesielt i elektroniske komponenter og motorer.

Målemetoder omfatter optiske teknikker for å anslå kontaktflate, trykkmålinger og elektriske tester som firepunktsmålinger av R_c. I design brukes kontaktparametrene til å beregne livsløp, slitasje og pålitelighet i grensesnitt.

Bruken av begrepet varierer mellom felt og språk, men har felles at den beskriver hvordan kontakten opprettholdes og hvilke krefter, strøm og varme den må tåle.