Konstruksjonsgap

Konstruksjonsgap er en bevisst avsatt avstand eller åpning mellom bygningsdeler som tillater bevegelse i konstruksjonen. Hensikten er å ta opp og kontrollere bevegelse som oppstår ved temperaturendringer, fysiske belastninger, setninger og andre faktorer som kan føre til spenninger, sprekkdannelse eller vanninntrengning. Konstruksjonsgap brukes ofte i områder der materialer og konstruksjonsdeler møter hverandre eller beveger seg i forhold til hverandre, som mellom betong- eller murkonstruksjoner, fasadeelementer, gulv og tak, eller rundt åpninger som vinduer og dører.

Typer av konstruksjonsgap omfatter ekspansjonsfuger (tilpasser termisk utvidelse og sammentrekning), kontrollfuger (styrer hvor og hvordan sprekker skal utvikle seg i lengderetningen) og bevegelige forbindelser i fasader, tak og dekker. Fuger fylles vanligvis med fleksible tetningsmaterialer og ofte også med en bakvinge for å sikre riktig plassering og kompresjon. Materialvalg varierer mellom elastiske fuger (som silikon eller polyurethane), fangrør og fester som tillater bevegelse.

Dimensjonering og design baseres på forventet bevegelse i konstruksjonen. Bevegelsen kan tilskrives termisk utvidelse, fuktighet, sete- og forankringsbevegelser samt vind- og seismiske krefter. En vanlig betraktning er å beregne mulig lengdeendring ΔL = α · L · ΔT for termiske endringer, samt andre kilder til bevegelse. Dimensjoneringen bestemmer bredde, dybde og type fugemateriale, samt krav til tetning og overvåking.

Vedlikehold og inspeksjon er viktig, da tetningsmasse kan deteriorere over tid og misfarges eller sprekke. Regelverk og standarder for konstruksjonsgap varierer etter land og prosjekt, men de fleste byggeregler gir krav til riktig utførelse, materialvalg og vedlikehold for å sikre holdbarhet og lekkasjehindring.