Koksene

Koksene er faste, karbonrike materialer som produseres ved destruktiv destillasjon og karbonisering av hydrokarbonrike råvarer, ofte kull eller oljeprodukter. De har høy karbonandel og lavt innhold av flyktige stoffer, og brukes primært som drivstoff med høy varmeverdi og som reduserende agent i metallurgiske prosesser, særlig i stålproduksjon.

Metallurgisk koks (metkoks) fremstilles ved å varme kull i fravær av luft ved cirka 1000–1100 °C, slik at flyktige komponenter blir skilt ut og restene danner en porøs, hard struktur. Den har høy fast karbon, lavt svovelinnhold og fuktighet, noe som gir god styrke og stabilitet under høye temperaturer. Petroleumkoks (petkoks) dannes som et biprodukt fra olje Raffinering og foreligger i varianter som brukes som brensel eller som råmateriale i kjemisk industri; calcined petroleum coke brukes spesielt i produksjonen av elektroder til aluminiumsmelting og i enkelte kjemiske prosesser.

Bruksområder: Metkoks er hovedreduksjonsmiddel og energikilde i stålverk og smelteverk. Petrokoks brukes som brensel i kraftverk og i sementovner, og calcined petroleum coke er viktig i produksjonen av elektroder til aluminiumsindustrien og i enkelte legeringer.

Historie og miljø: Produksjon av koks var sentral i den industrielle revolusjon, særlig i Storbritannia og Tyskland. I dag er Kina, USA og Russland blant de største produsentene. Miljømessig medfører koksproduksjon betydelige utslipp av CO2, svoveloksider og partikler; moderne anlegg har utslippskontroll og rørsystemer for å redusere skadelige utslipp. Det finnes også alternative karbonkilder og teknologier som reduserer avhengigheten av koks i industrien.