Koagulanter

Koagulanter er kjemiske stoffer som fremmer koagulering, en prosess der små, oppløste eller fryktelig dispergerte partikler destabiliseres og danner større flokker som kan skilles ut ved sedimentasjon, filtrering eller flotasjon. De brukes i vann- og avløpsbehandling for å redusere turbidity, farge, organisk materiale og enkelte patogener, samt i industriprosesser som papirfremstilling og gruvedrift.

Typer av koagulanter deles vanligvis inn i inorganiske og organiske forbindelser. Inorganiske koagulanter inkluderer aluminiumssalter (for eksempel aluminiumsulfat og polyaluminiumklorid) og jernsalter som ferric chloride. Organiske koagulanter er vanligvis kationiske polymerer (for eksempel polyakrylamidbaserte flokkuleringsmidler). Ofte brukes en kombinasjon av koagulanter og flokkulantmidler for å oppnå raskere flokkdannelsen og bedre fjerning av partikler.

Hvordan de virker varierer med materialet og vannets kjemi, men hovedprinsippene er elektrostatisk nøytralisering av negative overflater og dannelse av sammenhengende floker. Flokkene vokser ved vekselvis nøytralisering og brygging, hvor lange polymerkjeder binder flere partikler sammen. Effektivitet påvirkes av pH, temperatur, hormonelle nivåer i vannet og doseringsmengde; feil dosage kan føre til dårlig fjerning eller økt restinnhold av kjemikalier.

Bruksområder og konsekvenser inkluderer forbedret fjerning av pigmenter og organiske stoffer i drikkevann, redusert silt- og slamproduksjon i avløpsbehandling og justering av renseprosesser i industrien. Miljø- og helseaspekter driver regulering av restmengder, spesielt for aluminiumsforbindelser i drikkevann.

Se også: flokkulering, kjemiske feller, vannbehandling.