flokkdannelsen

Flokkdannelsen er prosessen der enkeltindivider i dyreriket danner og deltar i en gruppe som beveger seg som en enhet. Fenomenet observeres hos fugl, fisk, pattedyr og insekter og kan gi fordeler som bedre søking etter mat, redusert predasjonsrisiko og bedre informasjonsutveksling mellom medlemmene.

Dynamikken i flokkdannelsen kommer ofte av lokale regler for enkeltdyr. Vanlige regler inkluderer alignment (tilpasing til naboenes retning), cohesion (at gruppen holder sammen mot sentrum) og separation (å holde avstand for å unngå kollisjoner). Sanseinntrykk fra syn, lyd og, hos fisk, sidelinjeorganer, gir informasjon som styrer bevegelsen. Flokkene er i stor grad desentraliserte og oppstår fra interaksjoner mellom individer uten en sentral leder; flokkens størrelse og sammensetning kan variere over tid avhengig av tetthet, ressursfordeling og trusselhøyde.

Eksempler på flokkdannelse inkluderer fugler som danner V-formede trekkflak eller større murmeld Beltet av storskarver, samt fiskestimer som små og store skyer som endrer form raskt. Geitrpp og andre trekkfugler bruker ofte V- eller andre effektive mønstre for energisparing og navigasjon. Murmurationer av stærer illustrerer plutselig, koordinert bevegelse i store grupper. Forskning viser at slike mønstre kan være adaptive, og at miljøforhold og predasjonstrykk påvirker flokkstørrelse og konfigurasjon.

Betydningen av flokkdannelse ligger i forskning på kollektiv atferd og i utviklingen av algoritmer for simulering av kollektiv bevegelse, slik som modeller som beskriver regler for align, cohesion og separation.