Klientsentrering

Klientsentrering er en tilnærming innen helse-, sosial- og offentlig forvaltning som setter klienten i sentrum for planlegging, beslutninger og evaluering av tjenester. Målet er å tilpasse tilbudene til den enkeltes behov, preferanser og livssituasjon, samt å sikre aktiv medvirkning og kontroll over eget forløp. Opprinnelsen kan spores til klient-sentrert psykoterapi utviklet av Carl Rogers, og prinsippene har siden blitt bredt anvendt i tjenesteutforming og brukerorientert design.

Hovedprinsippene inkluderer respekt for klientens autonomi og integritet, medvirkning i alle faser av tjenesten, samarbeid mellom klient og fagpersoner, åpen og tydelig informasjon, kontinuitet og helhetlig vurdering av behov, samt tverrfaglig samarbeid og tilgjengelighet av tjenestene.

Implementeringen innebærer behovskartlegging og brukermedvirkning i målsetting, felles beslutninger, individuelt tilpasset planlegging og dokumentasjon av prosess og resultater. For å lykkes kreves opplæring i kommunikasjon og etikk, samt etablering av systemer for tilbakemeldinger og evaluering basert på klientens erfaring. Personvern og valgkontroll må ivaretas, og ledelsen må støtte en kultur som fremmer deltakelse og kontinuerlig forbedring.

Fordeler inkluderer økt tilfredshet, bedre samsvar mellom tilbud og behov, og større tillit og mulighet for bedre langsiktige utfall. Utfordringer kan være økt tidsbruk, behov for flere ressurser og risiko for konflikter mellom klientønsker, tjenestens rammer og politiske mål. Det krever også kulturendring og ledelsesstøtte.

Anvendelsesområder omfatter primærhelsetjenester, spesialiserte helsetjenester, sosialtjenester, rehabilitering, psykosialt arbeid og tjenestedesign i offentlig sektor.