Kildevurdering

Kildevurdering, eller kildekritikk, er den systematiske vurderingen av informasjonskilder for å bedømme troverdighet og egnethet for et gitt formål. Den brukes i forskning, journalistikk, utdanning og offentlig debatt for å redusere spredning av feilinformasjon og skjevhet.

Prosessen innebærer vanligvis å identifisere kilden, undersøke opprinnelsen og formålet, vurdere troverdighet og kompetanse hos avsender, kontrollere nøyaktighet og påstander gjennom korroborasjon, og vurdere hvor aktuell og relevant kilden er for temaet.

Viktige kriterier inkluderer myndighet og ekspertise hos forfatter eller organisasjon, nøyaktighet og etterprøvbarhet av påstander, fullstendighet og konsistens, bias og interessekonflikter, publikasjonssted og eventuell fagfellevurdering, samt åpenhet om metoder, data og begrensninger. Å dokumentere evalueringen og å føre notater bidrar til å gjøre vurderingen transparent og reproduserbar.

Kilder skilles ofte mellom primære (originaldata eller førstehåndsberetninger), sekundære (analytiske verk) og tertiære (oversikter og sammendrag). Kildevurdering innebærer også å kryssjekke informasjon med uavhengige kilder og å vurdere konteksten kilden ble produsert i.

Begrensninger inkluderer subjektiv vurdering av troverdighet, endringer i informasjon over tid og tilgangsbarrierer. I praksis anvendes sjekklister eller rammeverk for kildevurdering, for eksempel vurdering av aktualitet, relevans, myndighet, nøyaktighet og formål, eller mer feltspesifikke kriterier. I Norge er kildekritikk en del av informasjonskompetanse og viktig for ansvarlig forskning og mediekunnskap.