Kildesortering

Kildesortering er praksisen med å dele opp avfall ved kilden, slik at ulike fraksjoner kan gjenvinnes eller behandles på riktig måte. Målet er å redusere mengden avfall som går til deponi eller energiutnyttelse, og å bevare ressurser og naturmiljøet.

Vanlige fraksjoner i norsk kildesortering er matavfall (organisk avfall), papir og kartong, plastemballasje, glass- og metallemballasje, restavfall, samt farlig avfall og elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall). I tillegg sorteres tekstiler, batterier, lyspærer og medisiner i enkelte kommuner. Hvilke fraksjoner som finnes, og hvordan de samles inn, varierer mellom kommuner og avfallsordninger. Mange husstander har egne fargede beholdere eller poser for hver fraksjon, og avfallet blir hentet av kommunale eller private aktører etter lokale planer og regler. Der det ikke er hjemmekildesortering, finnes ofte kommunale innsamlingspunkter hvor beboere kan levere avfall til riktig fraksjon.

Fordelene ved kildesortering er blant annet økt materialeutnyttelse, redusert miljøbelastning og potensielt lavere behandlingskostnader ved riktig sortering. Kildesortering krever imidlertid god brukeropplæring og god merkingen av beholdere, fordi forurensning blant fraksjonene kan gjøre gjenvinning mindre effektiv.

Lov- og planverk pålegger og veileder kommuner og husholdninger i Norge. Avfallsforskriften, under plan- og bygningsloven, og Miljødirektoratet gir retningslinjer for innsamling, behandling og målsettinger for avfallshåndtering i kommunene.