Kildeattributtering

Kildeattributtering er praksisen med å angi opprinnelsen til informasjon, ideer eller data som presenteres i en tekst. Formålet er å gi leseren mulighet til å bedømme troverdigheten, forstå konteksten og kunne verifisere påstandene gjennom kilden som ligger bak denne informasjonen.

Attributtering skjer ved direkte sitat, hvor ordrett gjengivelse følger av en kilde; ved parafrasering, der innholdet omformuleres og en kilde oppgis; eller ved henvisning til generelle eller spesifikke kilder som understøtter påstander. Kilden kan være en person, et dokument, en rapport, en studie eller en database. God kildeattributtering inkluderer tydelig angivelse av hvem som uttalte det, og når og i hvilken sammenheng uttalelsen ble gjort, eller hva dokumentet omhandler.

Råd for god praksis inkluderer å være nøyaktig og presis i hva som attribueres, å skille mellom egne analyser og kildeuttalelser, og å bruke flere uavhengige kilder der det er mulig. Unngå misattribution ved å kontrollere sitater og sikre at parapraserte påstander ikke feiltolkes; oppgi eksakt kilde når det er nødvendig for vurdering av troverdighet. Noen kilder kan være underlagt anonymitet; i slike tilfeller bør man avklare hvorfor anonymitet trengs og hvilke forhold som gjelder.

Etikk og rettslige rammer spiller en viktig rolle i kildeattributtering. Journalister følger ofte presseetiske retningslinjer som krever å opplyse kilden når dette er mulig, eller å beskytte kilder når det er nødvendig for deres sikkerhet. Innen forskning og akademia er korrekte kildehenvisninger essensielle for å gi leseren mulighet til å etterprøve resultater og å identifisere eventuelle forfatterskap eller interessekonflikter.

Bevisst og korrekt kildeattributtering er grunnleggende for tillit og åpenhet i informasjonsutveksling, og bidrar til å gjøre språklige framstillinger etterprøvbare.