Kapillærerene

Kapillærerene er de minste blodårene og danner forbindelsen mellom arterioler og venoler, slik at mikrosirkulasjonen skjer. Veggen består av et tynt endotelcellelag på basallamina, og i mange vev finnes pericyter som gir støtte. Lumen er svært smalt, ca. 5–10 mikrometer i diameter, slik at blodcellene ofte passerer i kø.

Det finnes tre hovedtyper kapillærer: kontinuerlige, fenestrerte og sinusoidale (discontinuous). Kontinuerlige kapillærer har et uperforert endotel og finnes i muskel-, hud- og nervesystemet. Fenestrerte har små fenestrae i endothelium og finnes i organer med høy filtrering eller reseptoraktivitet, som nyre glomeruli, tynntarm og endokrine kjertler. Sinusoider har store åpninger og en mer åpen basallamina, og finnes i lever, milt og benmarg.

Utvekslingen mellom blod og vev skjer hovedsakelig ved diffusjon av gasser og næringsstoffer, støttet av transcytose i enkelte vev. Lungene har alveolære kapillærer for gassutveksling, mens blod-hjerne-barrieren i CNS har spesielt tette celleforbindelser som begrenser passasje. Kapillærnettet reguleres lokalt av prekapillære sfinktere og påvirker blodstrømmen til ulike vev.

Kapillærerene er sentrale for vevssirkulasjon og helse. Tettheten varierer med vevets metabolske behov og kan øke ved angiogenese i vekst og heling. Skade eller lekkasje i kapillærveggene opptrer ved inflammatoriske tilstander og mikrovaskulære sykdommer, som diabetisk retinopati og sepsis.