Kaldkompostering

Kaldkompostering er en enkel metode for nedbrytning av organisk avfall ved romtemperatur uten målrettet oppvarming. I motsetning til varmkompostering utvikler prosessen seg langsommere, og temperaturen i komposthaugen følger omgivelsene. I tempererte klimaer kan fullstendig nedbrytning ta ett til to år eller mer, avhengig av materiale, fuktighet og hvor ofte haugen blir behandlet.

Materialer som passer til kaldkompostering er blant annet kjøkkenavfall (unntatt kjøtt, fett og meieri), hageavfall som gressklipp, blader, strå og småkvister. For å få en effektiv nedbrytning anbefales et balanseforhold mellom karbon og nitrogen på omtrent 25–30:1. Brunt materiale (karbonrikt) kompenserer for grønt (nitrogenrikt) materiale. Lagvis oppbygging i en kompostbinge eller i en haug, hold fuktigheten slik at materialet føles som en oppvridd svamp; unngå å gjøre haugen for våt eller for tørr. Av og til kan enkel snuing bidra til bedre lufttilgang og raskere nedbrytning, men snuing er ikke obligatorisk i kaldkompostering.

Fordeler med kaldkompostering er lavere arbeidsinnsats, lavere kostnader og mindre behov for streng hygiene eller kontroll. Ulempene er langsom nedbrytning og risiko for restmateriale, frø og sykdommer som ikke blir helt døde. Den ferdige komposten er mørk, jordaktig og duftende, og brukes til jordforbedring, beddekker eller som næring i hagen. Alternativet trench-kompostering innebærer å legge organisk avfall direkte i hagebunnen, hvor nedbrytningen skjer uten en volumsrammet bunt.