Jordingsprinsipper

Jordingsprinsipper er grunnleggende begreper i planlegging og drift av elektriske anlegg som handler om å etablere og vedlikeholde et pålitelig jordingssystem. Hovedformålet er å beskytte mennesker mot elektrisk støt, beskytte utstyr mot skader og gi en stabil referanse for måle-, kontroll- og beskyttelsesutstyr. For å oppnå dette skal feilstrøm ved en jordfeil få en lav impedansbane tilbake til jord og få vern til å slå fra raskt.

Viktige komponenter er beskyttelsesjord (PE) og jordingsleder som kobler alle metalliske deler og apparater til jord. Potensialutjevning (bonding) brukes for å redusere spenningsforskjeller mellom ulike ledende deler i bygningen og mellom jord og metallkonstruksjoner. Jordingsnettet må ha lav impedans og være robust nok til å håndtere forventet feilstrøm og opprettholde riktig referansepotensial.

Jordingssystemer klassifiseres ofte som TN-, TT- og IT-systemer, avhengig av hvordan jordingspunktet er plassert og hvordan jordforbindelser er konfigurert. TN-systemer kobler nøytral og beskyttelsesjord i nettet på en kontrollert måte (for eksempel TN-S, TN-C-S). TT-systemer har separat jordingspunkt ved lasten, og IT-systemer er isolert eller har høy impedans i jordforbindelsen og bruker høyere jordingsmotstand eller isolasjon.

I Norge er NEK 400 sentral, og IEC/NEK-standarder gir krav til jordmotstand, bonding og vern, samt krav til utforming av jordingsnett og målepunkter. Jordingsprinsippene gir en sunn ramme for sikkerhet, pålitelighet og riktig måling i elektriske anlegg.