Jordingssystemer

Jordingssystemer er nettverk og praksiser som er utformet for å lede feilstrøm og potensialforskjeller trygt til jord, slik at mennesker og utstyr ikke blir skadet ved elektriske feil. Hovedformålet er å sikre personbeskyttelse, beskytte utstyr og lette rask utkobling av strøm ved feil.

De vanligste systemene i ny installasjon er TN-, TT-, og IT-systemer. I TN-systemet er jordingsnettet koblet til strømnettet, og nøytral- og jordledere kan være felles (TN-C) eller separate (TN-S). TN-C-S bruker en PEN-leder i deler av installasjonen og deler deretter opp i PE og N. TT-systemet har separat jordingsnett for nettet og for forbrukerens installasjon, uten felles jord eller nøytralforbindelse mellom disse. IT-systemer har isolert eller ingen direkte jordforbindelse til nøytral, noe som gir kontinuitet ved feil men mindre rask utligning av feilstrøm, og brukes i spesialområder som sykehus og industrielle anlegg.

Et jordingssystem består av en jordleder, jordingspunkt og elektrode (for eksempel jordspyd eller jordmatte). PE-lederen kobles til metallkasser, rør og annet utstyr som kan bli jordet, og i TN-C-S finner man også en PEN-leder i delen av systemet. Jordingsmotstand og forbindelser må være lav og stabil for å sikre effektive beskyttelsesfunksjoner.

Sikkerhet og standarder er sentrale: jordingssystemet skal bidra til rask utkobling ved feil og hindre farlige spenningsnivåer. Dette oppnås ofte i kombinasjon med beskyttelsesutstyr som jordfeilbrytere (RCD) og passende overstrømsvern. I Norge reguleres installasjoner blant annet av NEK 400, basert på IEC-standardenes prinsipper. Jordingssystemer krever periodisk kontroll av jordmotstand og kontinuitet for å sikre at kravene fortsatt er oppfylt.