Jorddyrkning

Jorddyrkning, også kalt jordbearbeiding, er praksisen med å bearbeide jord for å gjøre den egnet til såing og vekst av avlinger. Den omfatter mekaniske tiltak som pløying, harving, kultivering og mindre innblanding av organisk materiale. Jordbearbeiding varierer mellom jordbruk og hagebruk, samt mellom ulike jordtyper, og kan være skånsom eller intens etter mål og forhold.

Hovedformålene er å kontrollere ugress, forbedre jordstrukturen og luft- og vannporer, samt å gjøre det lettere å så og plante. Innarbeiding av organisk materiale, som kompost eller grønn gjødsel, bidrar til næring og jordas fruktbarhet. Over tid kan riktig jordbearbeiding også støtte vanninfiltrasjon og lufting.

Metoder og utstyr varierer. Tradisjonelt ble jorden pløyd og harvet, mens moderne jordbearbeiding ofte bruker minimalt jordforstyrrelse, dekkvekster og i noen systemer ingen jordbearbeiding (no-till). Verktøyene inkluderer plog, harve, cultivator, jordfreser og subsoler, samt ripere for å løsne tørr eller kompakt jord.

Miljømessig påvirkning er viktig: overbearbeiding kan føre til jordpakking, erosjon og tap av organisk karbon. Konserverende jordbruk, dekkvekster og god næringsstyring bidrar til bedre jordstruktur, vanninfiltrasjon og karbonlagring. Jorddyrkning skjer innenfor rammer av lokal jordtype, fuktighet og avlingsrotasjon, og planlegges ofte med mål om bærekraft og avkastning.