Joinstrukturer

Joinstrukturer refererer til måter data fra to eller flere kilder blir kombinert i en dataspørring eller et program. I relasjonsdatabaser gjøres dette gjennom ulike join-typer: inner join, left (outer) join, right join, full outer join, cross join. Semi-join og anti-join brukes i optimering og spesialiserte scenarier.

En join-operasjon baserer seg på en join-betingelse (predicate). Enkle equi-joins bruker likhet (=) mellom nøkler, mens non-equi-joins bruker andre forhold. Når flere betingelser er til stede, kombineres de ofte med logiske operatorer. Avhengig av ønsker om hvilke rader som skal returneres, kan ulike join-typer gi ulike sett med resultater.

Implementeringer bruker ulike algoritmer: nestet loop, hash join og sort-merge join er vanlige valg. Planleggeren i databasen velger også join-ordren og hvilke indekser som skal brukes. Join-treet eller join-planen beskriver sekvensen av operasjoner som skal utføres og hvordan data flyter mellom dem.

Ytelse påvirkes av indeksbruk, kardinalitet (antall distinkte verdier), statistikk og datafordeling. Parallellisering og partisjonering kan forbedre ytelsen i store databaser, spesielt ved store eller komplekse spørringer.

Bruksområder inkluderer tradisjonelle SQL-spørringer, datawarehouse-operasjoner og data- eller kildesammenstilling fra flere systemer. En enkel SQL-forespørsel som illustrerer en inner join kan være: SELECT ... FROM A JOIN B ON A.id = B.id.

Historisk sett er join-konsepter en del av grunnlaget i relasjonsmodellen, og praktiske join-teknikker har utviklet seg siden modellens tidlige dager for å møte krav til ytelse og skalerbarhet.