Inntaksbarrierer

Inntaksbarrierer, eller inngangsbarrierer, er hindringer som gjør det vanskelig for nye aktører å etablere seg eller konkurrere i et marked. Slike barrierer kan oppstå av økonomiske forhold, reguleringer, teknologiske forhold eller strategiske valg hos eksisterende virksomheter, og de varierer i styrke mellom bransjer og markedsstrukturer.

Vanlige typer innstartsbarrierer inkluderer: juridiske eller regulatoriske barrierer som krav om lisensiering, patenter og miljø- eller sikkerhetsstandarder; økonomiske barrierer som høy kapitalinnsats, store produksjonskostnader og behov for betydelig nettverk eller distribusjon; kontroll av essensielle ressurser eller infrastruktur som er nødvendig for produksjon eller distribusjon; nettverkseffekter og høye bytte- eller konverteringskostnader som gjør det mindre attraktivt å bytte leverandør; og strategiske tiltak fra eksisterende aktører, som langsiktige kontrakter eller eksklusive avtaler, eller aggressive prisstrategier rettet mot inntrengere. Barrierene kan være bevisst konstruert av etablerte bedrifter eller være et resultat av naturgitte forhold som skalaøkonomi og tilgang til kritisk infrastruktur.

Virkningene av innstartsbarrierer er at de begrenser konkurranse og kan påvirke priser, utvalg og innovasjon. På den ene siden kan visse barrierer være nødvendige for å sikre investeringer og forskning i kapitalkrevende eller regulerte sektorer. På den andre siden kan høye eller unødvendige barrierer redusere kundevelferden og hindre ny konkurranse. Barrierer påvirker både statisk konkurranseevne og dynamisk effektivitet.

Konkurransemyndigheter vurderer barrierer ved å analysere hvor lett det er for nye aktører å komme inn, hvilke kostnader og tidsrammer som gjelder, og om tiltak for å fremme tilgang til infrastruktur eller rettferdig konkurranse er passende.