skalaøkonomi

Skalaøkonomi refererer til en kostnadsfordel som oppnås når produksjonsvolumet øker, og de faste kostnadene fordeles over flere enheter. Gjennomsnittlige kostnader per enhet faller ofte når volumet vokser, selv om variable kostnader kan endres.

Årsaker inkluderer spredning av faste kostnader over flere enheter, bedre utnyttelse av kapasitet, tekniske fordeler ved større maskineri og produksjonsutstyr, samt større kjøps- og finansielle forhandlingskraft. Økt spesialisering og arbeidsdeling gjør også produksjonen mer effektiv, og læringseffekter kan bidra til ytterligere forbedringer.

Skalaøkonomi deles ofte inn i indre og eksterne. Indre skalaøkonomi oppnås av et enkelt selskap når det utvider produksjonen og utnytter sine egne faste kostnader. Eksterne skalaøkonomier oppstår når hele en næring eller et geografisk område får fordeler, for eksempel bedre leverandørnettverk, infrastruktur eller kompetansemiljø, som senker kostnader for alle aktørene i området.

Effekter av skalaøkonomi inkluderer lavere kostnad per enhet og potensiell større konkurranseevne, større markedsandeler og mulig prispress. Begrensninger oppstår når større størrelse gir avkastning som avtar, ofte kalt diseconomies of scale, blant annet på grunn av byråkratisering, kommunikasjonsproblemer eller økende kompleksitet i styringen.

Skalaøkonomi er beslektet med, men forskjellig fra, økonomier av omfang (economies of scope), som fokuserer på kostnadsfordeler ved å produsere flere produkter samtidig.

---