Inngangsspenningen

Inngangsspenningen, ofte betegnet Vin, er spenningen som påføres inngangsterminalene til en elektrisk eller elektronisk enhet eller krets. Det er signalet som en enhet behandler, prosesserer eller konverterer, og som ofte bestemmer utgangens respons innenfor en gitt linje eller bane.

Inngangsspenningen kan være DC eller AC, og den kan variere over tid. Når det gjelder AC-signaler måles og beskrives ofte i rodfaste størrelser som effektiv verdi (RMS), topp-til-topp-verdier eller maksimum amplitude, avhengig av kontekst. Hos mange systemer er Vin også påvirket av referanse- eller biasnivåer, spesielt i kretser som opererer med direkte signal og referanse til jord eller en offset.

En viktig egenskap ved inngangsspenningen er hvordan den samhandler med enhetens inngangsimpedans og forsterkningsanalyse. Inngangsspenningen sammen med inngangsimpedansen og forsterkningen bestemmer hvor mye av signalet som faktisk blir prosessert og hvordan det påvirker utgangen. Ved AC-kobling kan Vin være forskjøvet av bias, mens DC-kobling beholder en konstant referanse. Begrensninger som inngangsrekkevidde, nedetilgjengelighet, og mulig clipping ved høye nivåer er sentrale i design og valg av komponenter.

I praksis måles Vin typisk ved hjelp av måleinstrumenter som voltmeter eller oscilloskop mellom inngangsterminalene. Vanlige eksempler er forsterkere, sensorveiledninger og analoge-til-digital-konvertere, der Vin er inngangsvariabelen som bestemmer systemets respons og nøyaktighet. Sikkerhet og beskyttelse mot overspenning er også viktige hensyn ved design av inngangsgrensesnitt.